
Når livet slår deg i bakken – og du reiser deg igjen
Bernt André Torgussen er forfatter, foredragsholder og leder for Liv og Ledelse. Han skriver om livsmestring, personlig utvikling og lederskap med utgangspunkt i over 40 års erfaring som veileder og leder. Gjennom hans arbeid hjelper han folk med å reise seg igjen etter motgang. Les mer →»
Når livet setter spor
Livet skjer – og det overrasker oss
Alle mennesker møter stormer. Noen blåser fort over, andre velter oss. Som oftest klarer vi å håndtere det som skjer. Men enkelte ganger er slaget så hardt at vi blir satt tilbake – kanskje til og med mister fotfestet helt. I slike stunder kan det føles umulig å reise seg igjen etter motgang.
Det hjelper det lite å prøve å trylle bort virkeligheten eller å spille skuespill i eget liv. Før eller siden innhenter sannheten oss. Det kan ta tid å komme seg – noen ganger også med profesjonell hjelp, og det er ingenting å skamme seg over.. Men fortvil ikke – i denne tiden kan du oppdage skjulte skatter. Erfaringer, lærdom og selvinnsikt som kan bety mye for livskvaliteten din framover.
Ta virkeligheten på alvor
Å reise seg igjen handler ikke om å late som ingenting. Det er naturlig å sørge. Vi trenger tid for å bearbeide og skape avstand. Med tiden ser vi ting i et nytt lys. Naturen minner oss om dette: vekst skjer i stillhet, lag på lag, dag for dag. Ingenting modnes på et øyeblikk. Alt har sin tid – og ingen snarvei kan forkorte den veien.
Men midt i denne prosessen ligger håpet: Det er mulig å reise seg igjen etter motgang, og på veien oppdage en styrke du kanskje aldri trodde du hadde.
Det er Valgets kraft
På et tidspunkt kommer du til et veikryss. Her kan du velge hvilken vei du vil gå.
- Du kan se bakover, fordele skyld og kreve rettferdighet. Det er «problemveien» – og den stjeler energien din.
- Eller du kan løfte blikket, se framover og spørre: Hvordan kommer jeg meg videre herfra? Dette er «mulighetsveien» – den gir deg retning og kraft.
Valgets kraft er den sterkeste kraften du rår over.
Skjulte skatter underveis
Et gammelt uttrykk sier: «Når eleven er klar – dukker læreren opp».
Når du ser deg selv som en elev, også i krisens tid, åpner du for læring. De mørkeste dagene kan bære med seg skjulte skatter du kan ta med videre i livet. Jo tidligere du stiller deg spørsmålet «Hva kan jeg lære her?», desto mer spennende og meningsfull blir reisen.
Men det er lettere sagt enn gjort. Når du står midt i stormen, kan det være vanskelig å se noen gaver i det hele tatt – de ligger ofte gjemt, pakket godt inn i problemene du møter. Først etter hvert, når du får litt avstand, kan du oppdage dem. Da kan det være nyttig å stille et nytt spørsmål: «Hva er det jeg ennå ikke ser her?» Ofte viser det seg at nettopp det du begynner å lete etter, er det du til slutt oppdager.
Identitet og endring
Etter motgang blir vi aldri helt de samme igjen. Likevel kan det som først føles som tap, vise seg å være en gave livet gir oss – skjult, men virkelig. Noen veier blir faktisk stengt for godt. Noen dører lukkes – og åpner seg aldri igjen. En sykdom, et brudd eller en krise kan tvinge frem endringer vi ikke selv har valgt. Men nettopp her ligger også en ny mulighet: Når én dør lukkes, kan andre åpnes. Ikke som en erstatning for det tapte, men som en invitasjon til å oppdage nye veier videre.
Ofte klamrer vi oss til et selvbilde vi gjemmer oss bak: ‘Jeg er bare sånn’ eller ‘Dette er meg’. Men slike masker gjør oss sårbare – for før eller siden møter vi oss selv i døren. Identiteten vår er ikke statisk. Den er i stadig utvikling – formet av relasjoner, erfaringer og valg vi tar underveis. Når vi holder fast på et snevert bilde av hvem vi er, risikerer vi å begrense både oss selv og andre.
Når vi våger å se oss selv på nytt, åpner vi rom for vekst, skaperkraft og et større potensial enn vi trodde fantes.
Spør deg selv:
- Hva er det i meg jeg ikke våger å møte ansikt til ansikt?
- Hvilke sider ved meg har jeg ennå ikke oppdaget?
- Hvilke egenskaper i meg ligger skjult – og venter bare på å bli tatt i bruk?
Motgang kan åpne dører inn til nettopp disse sidene.
Veien videre – ett skritt av gangen
Du trenger ikke ha hele løsningen klar. Som Martin Luther King jr. sa: «Du trenger ikke se hele trappen, bare nok til å ta det første trinnet.»
Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg å løfte blikket og ta nye steg:
- Hvor var jeg på vei da dette hendte?
- Hvordan kan jeg finne tilbake til veikrysset og velge rett vei?
- Hva har jeg å gi verden – og hvem trenger det jeg kan bidra med?
- Hvordan kan min historie inspirere andre?
Tenk også på dette: Hvordan kan livet ditt se ut når du reiser deg igjen – og hvordan vil menneskene rundt deg merke kraften i det du har erfart?
Fortiden setter sine spor, men den er aldri viktigere enn øyeblikket du lever i nå – og blikket du løfter mot fremtiden.
Tilgivelse
Noen ganger handler veien videre om å tilgi seg selv – å gi slipp på vonde tanker og hendelser du uansett ikke kan gjøre noe med.
Andre ganger handler det om å tilgi andre. Det betyr ikke at du påtar deg skyld for noe du ikke har gjort, eller at det som skjedde var greit. Du er ikke ansvarlig for andres overtramp eller ord som sårer. Tilgivelse er heller ikke å bagatellisere urett.
Men et sted langs veien kan du oppdage at du står ved et veiskille. Du kan velge å bære byrdene videre, eller du kan velge å slippe taket for å gi fremtiden en ny mulighet.
Tilgivelse handler dypest sett om å frigjøre seg selv, slik at fortiden ikke får definere resten av reisen din – eller knekke deg under vekten av det som har vært.
Du kan reise deg
Stormene i livet definerer deg ikke, men de kan forme deg. Og midt i motgangen finnes det alltid et rom for valg, læring og håp.
Du blir kanskje aldri den samme igjen. Men du kan bli en sterkere, mer moden og rikere utgave av deg selv.
Hvis du kjenner at du trenger litt ekstra hjelp på veien, har jeg laget Sett deg selv på dagsorden. En kort lydbok om å ta på alvor både seg selv og sine viktigste prioriteringer – noe som kan være avgjørende når livet krever mer enn vanlig.
💬 Har du tanker eller spørsmål?
Du er velkommen til å dele refleksjoner eller erfaringer i kommentarfeltet under. Jeg leser og svarer så langt jeg rekker.